Det er mai og festtid for mange.
Bryllup, barnedåp/navnefest, konfirmasjoner i mange former....
-men vi må ikke glemme at det er hverdager vi har flest av-
For to år siden hadde vi konfirmasjon til eldstemann, en seremoni
som virkelig har satt spor i et mamma-hjerte.
(dette blir kanskje litt personlig, men IKKE les, du som føler det)
Skjønneste gutten min er fungsjonshemmet, med mange diagnoser.
Han har gått 1-4 kl i "vanlig skole", 5-10 kl på "spesialskole"
-nå snart ferdig med 1. videregående på tilrettelagt hverdagslivstrening.-
Men, det er konfirmasjonen hans jeg tenker mye på nå.
På skolen han da gikk, hadde de et opplegg for alle som ville konfirmeres jeg vil kalle
unikt...
Det var glede hver fredag de skulle opp til kirka på undervisning.
På den store dagen kom
9 flotte ungdommer, med hver sine særpreg, noen i rullestol,
alle i "anderledes-verden", for mange,
men for oss som er utvalgt og velsignet til oppgaven å være mammaer og pappaer
for disse nydelige menneskene (både i gleder og sorger)
var dagen bare fantastisk.
Noe av det største for vår sønn, var å få lov å bære korset,
i tillegg skulle han lese noen ord
(sterkt forstørret opp,og ved hjelp av prestens pekefinger under hvert ord)
Tårene kunne ikke holdes inne, det var så rørende og veldig stort.
Vi hadde en strålende fest for ham med alt som hører til ...
og han ville absolutt at jeg skulle holde tale...
-noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg-, prøvde å foreslå at pappa kunne,-
men nei du, det var min jobb!!(smil)
En natt jeg lå og tenkte på årene tilbake, kom plutselig ordene
til meg,
og her kan du lese det, fra dypet av hjerte mitt, til min elskede sønn:
Alle dager er ikke like gode, og jeg kjenner jeg er inne i en litt
tung periode, ikke så mye blogging, lite komentarer til dere andre
bloggvenner, men det tar seg nok opp igjen etterhvert.
Det er godt å bare ta livet med ro, gjøre det som hjertet vil,
ikke det man "burde/skulle" gjøre.
Fineste Spirea skriver så gode innlegg på sin blogg
om livet, der finner jeg mye til trøst og oppmuntring,
- bl.a. om å tørre å være ærlig,-
I bloggverden er mye lyst og lett og perfekt, men er det virkeligheten??
Nei, ikke hos meg, her står utfordringer og prøvelser i kø....
Men jeg er glad for det jeg opplever, og håper at det skal gjøre
meg sterk, kanskje til og med andre kan få nytte av mine erfaringer
i fremtiden......
Hjerteklem