Det er mai og festtid for mange.
Bryllup, barnedåp/navnefest, konfirmasjoner i mange former....
-men vi må ikke glemme at det er hverdager vi har flest av-
For to år siden hadde vi konfirmasjon til eldstemann, en seremoni
som virkelig har satt spor i et mamma-hjerte.
(dette blir kanskje litt personlig, men IKKE les, du som føler det)
Skjønneste gutten min er fungsjonshemmet, med mange diagnoser.
Han har gått 1-4 kl i "vanlig skole", 5-10 kl på "spesialskole"
-nå snart ferdig med 1. videregående på tilrettelagt hverdagslivstrening.-
Men, det er konfirmasjonen hans jeg tenker mye på nå.
På skolen han da gikk, hadde de et opplegg for alle som ville konfirmeres jeg vil kalle
unikt...
Det var glede hver fredag de skulle opp til kirka på undervisning.
På den store dagen kom
9 flotte ungdommer, med hver sine særpreg, noen i rullestol,
alle i "anderledes-verden", for mange,
men for oss som er utvalgt og velsignet til oppgaven å være mammaer og pappaer
for disse nydelige menneskene (både i gleder og sorger)
var dagen bare fantastisk.
Noe av det største for vår sønn, var å få lov å bære korset,
i tillegg skulle han lese noen ord
(sterkt forstørret opp,og ved hjelp av prestens pekefinger under hvert ord)
Tårene kunne ikke holdes inne, det var så rørende og veldig stort.
Vi hadde en strålende fest for ham med alt som hører til ...
og han ville absolutt at jeg skulle holde tale...
-noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg-, prøvde å foreslå at pappa kunne,-
men nei du, det var min jobb!!(smil)
En natt jeg lå og tenkte på årene tilbake, kom plutselig ordene
til meg,
og her kan du lese det, fra dypet av hjerte mitt, til min elskede sønn:
Alle dager er ikke like gode, og jeg kjenner jeg er inne i en litt
tung periode, ikke så mye blogging, lite komentarer til dere andre
bloggvenner, men det tar seg nok opp igjen etterhvert.
Det er godt å bare ta livet med ro, gjøre det som hjertet vil,
ikke det man "burde/skulle" gjøre.
Fineste Spirea skriver så gode innlegg på sin blogg
om livet, der finner jeg mye til trøst og oppmuntring,
- bl.a. om å tørre å være ærlig,-
I bloggverden er mye lyst og lett og perfekt, men er det virkeligheten??
Nei, ikke hos meg, her står utfordringer og prøvelser i kø....
Men jeg er glad for det jeg opplever, og håper at det skal gjøre
meg sterk, kanskje til og med andre kan få nytte av mine erfaringer
i fremtiden......
Hjerteklem
Du skriver så utrolig godt og ærlig, Anne Lise!! Hadde bare flere vært som deg - det er altfor mange som skjuler seg bak ei maske. Jeg har også erfart at man kommer lengst med åpenhet, både for egen del og for barn som strever.
SvarSlettDu er en fantastisk flott mor for dine to fine gutter - heldige er de som har deg!!
Stor klem i sommervarmen!
Kjære deg, her renner tårene. Utrolig tøft av deg å dele dette - og utrolig sterk lesning. Jeg syns du er tapper og du har et hjerte av gull. Jeg er så heldig at jeg har fått lære deg bittelitt mer å kjenne, og det jeg opplever er et mammahjerte som banker så hardt for dine gode gutter. Så fint det var, dette - takk at du våger være ærlig om livet, at du belyser hvordan hverdagen faktisk er for noen. Livet er mer enn det vi ser utad. Livet er så uendelig mye mer. Jeg forstår du er inni en tung periode, og det syns jeg er vondt å høre. Mai måned har gitt oss mye fint vær nå, og jeg skulle ønske du kunne kjenne på gleden over det hele og at hverdagen ikke skulle tynge for mye. Men vet du - det kommer... det er en tid for alt, og de gode dagene kommer igjen - tro meg på det. Så skal jeg folde mine hender og huske på deg i tiden som kommer og tiden som er. mange klemmer til deg, skjønne Anne Lise!!
SvarSlettPs. Tusen takk for gode, rørende ord om bloggen min. Det overrasket meg - og det gjorde at jeg måtte tørke en tåre. Det også. Klem igjen
SvarSlettFor eit vakkert innlegg om din kjære skatt - eg har ein slik også - og det va vel litt derfor tårene rett og slett rann... Det er et liv prega av mange utfodringar - men gledene er også så uendelig mykje større. Her med meg er ingeting perfekt - eg er ei mamma som gjer så godt ho kan. Sende deg ein stor hjerteklem frå eit mammahjerte til eit anna :)
SvarSlettÅhhh.. mitt hjerte renner over for deg, kjære Anne Lise!
SvarSlettDet er nok mye innimellom alle statusoppdateringer som finnes på ulike blogger og på fb, men hverdager har vi alle. Med ulike utfordringer.
Så flott å lese om din erfaring med konf. for ungdom med sp. behov, så bra!
Ønsker deg alt godt, og det gir så mye glede og også medføelelse når jeg jeg leser dine ord.
Klem og ønske om en fin pinse...
Gratulerer med konfirmant!
SvarSlettDet jeg skulle her, var å fortelle deg at jeg har strikket veske etter ditt mønster, ruter i to farger, Men jeg var så freidig at jeg brukte Cortina soft, så den ble ikke på langt nær så fin som din!
Det gikk vel åtte nøster garn.
Takk for at du delte denne oppskriften, jeg må nok prøve i en annen garntype, men det må bli senere!
God pinse!
Vakkert skrevet om noe som kan være litt vanskelig. Rørende og flott skrevet.
SvarSlettTa turen innom bloggen vår for å bli med på vårt store blogglotteri =)
Innom for å gi deg en klem - og med et ønske om litt bedre dager. Tenker på deg.
SvarSlettFørst nå ble det tid å lese dette! Så godt og så vemodig! Så fint du sier det og så god du er! Så fint at gutten din fikk være med på dette vakre på denne viktige dagen! Skjønner at du ikke har det helt bra nu, og vil bare si at jeg tenker på deg. Håper dagene snart blir bedre! Klem fra meg! -Margit-
SvarSlettHei!
SvarSlettHåper dagene er i ferd med å bli lysere!?!
Jeg har et lite lyspunkt til deg i dag hvertfall...ta deg en kikk på "hverdagsliv"-bloggen min ;)
Stor klem til deg
Takk for at du deler! For en flott sønn du har! Livet er ikke bestandig så enkelt, man må bare finne sin egen vei å gå. Iblant er den nyasfaltert og iblant full av humper, men frem kommer man seg som regel til slutt.
SvarSlettKlem!