Det har vært preget av opp og ned turer, nye erfaringer, nye bekjentskap og vennskap.
Gamle venner som på nytt har kommet inn i livet. Takknemlighet for dem som alltid er der - uansett med-eller motgang. Men også sorg over tap av familie, sykdom som svekker og reduserer noen vi er glad i, utfordringer i kø, spørsmål som ikke er lette å finne svar på- og som vi kanskje aldri får svar på...
Jeg er en sårbar mamma,men samtidig en sterk person.(tror jeg).. Jeg tør å vise min svakhet, tør å la tårene renne, jeg tør å spør om hjelp når "lasset" blir tungt å dra. Eller gjør jeg det?
Det er vondt å "kutte navlestrengen" når de kjære små er blitt til de kjære store, og skal ta fatt på livet alene. "Alle" andre klarer det, så hvorfor skal ikke jeg også det??
Mitt ønske og min bønn for 2016 er:
Visdom, styrke og mot til å være et medmenneske for de som krysser min vei, at hjertet mitt må fylles med omsorg og nestekjærlighet til alle som vil ta imot, at det GODE seirer over det onde.
Vi vet ingenting om morgendagen, men denne dagen har vi fått, så la oss nyte den og glede oss sammen!!!
Godt nyttår til deg ❤️
Klem Anne Lise
FINE REFLEKSJONAR!
SvarSlettGODT NYTT ÅR :-)