Dette er din tid.
La oss gripe virkeligheten mens vi kan,
måkene skriker allerede,
og vinden har løyet.
La oss idag utrette store ting,
gi en 20`er til en tigger,
hilse vennlig på verden,
og ellers stort sett være i rute med den gode nyhet.
For vinteren er over, freden er kommet,
og i villahagene står snøklokkene og ringer.
Ha tro lille menneske,
slik at å leve ikke var forgjeves-
ha tro,
slik at selv fuglene hadde noe å takke deg for.
For i dag , min venn,
skal vi åpne hjertedøren.
For det store under, og sammen gå dagen imøte,
som om noe vidunderlig plutselig skulle skje.
I dag er dagen, vi skal ta vare på hverandre.
I dag er dagen, til begynnelsen på et nytt liv.
Og fra nå av er det rake vegen mot himmelen i oss.
Snøklokkene viser veg, og innved veggen,
viser svarttrosten oss at det nytter å vende tilbake.
At det forgangne ikke lenger skulle se oss i øynene.
Men at vi tvert imot:
den frihet vi var født til.
stod stemplet i hvert menneske vi møtte,
stod preget i lindeknoppene,
og ikke minst, i våre egne urolige hjerteslag.
Så idag, folkens,
kan det skje store ting.
Av Ulf Edvard Endreson./ (gatemagasinet Klar,nr 20)
Jeg var en tur i byen igår, og da kjøpte jeg Gatemagasinet Klar
.
Syns det er skrevet mye fint, og også mye til ettertanke i de bladene..
Må si jeg ser opp til alle dem som har slitt med rus, og som virkelig
gjør en "jobb" for å klare å finne tilbake til et verdig ,rusfritt liv.
Sånt står det respekt av, i mine øyne!
Dette diktet syns jeg var så fint, at jeg hadde lyst til å dele det med dere...
Klem Anne Lise:)
